Blogg

Let it Be

Årets første treningsleir med vann under båten er nettopp unnagjort. 10 dager med god trening, gode kolleger, god mat, gode senger, vindforhold som i Rio (skrå motvind) og generelt alt som er godt.

Denne treningsleiren var litt spesiell da våre tunge lekekamerater skulle kjøre uttak om plassene i dobbeltsculleren. Deltagerne (ingen uvitende denne gangen) var Oscar, Martin, Olaf, Nils og Kjetil. Dessverre ble det besluttet at Oscar måtte stå over på grunn av en kropp som ikke spiller helt på lag for øyeblikket. Han rodde to løp og imponerte stort selv uten å være sitt vanlige jeg. Men det var uansett en klok avgjørelse og han kommer til å komme knallsterkt tilbake. Sterkere enn noensinne, det er jeg 100 % sikker på!

Med Oscar ute av leken ble det opp til de resterende fire å gjøre opp seg imellom. Det ble noen veldig tette og spennende dueller med høy kvalitet der Olaf og Kjetil endte opp med å kapre plassene i dobbeltsculleren. Må si jeg er veldig imponert over Nils som har kjempet seg tilbake fra ryggskade på en forbilledlig måte. Han har virkelig gjort et bunnsolid stykke arbeid som kommer til å betale seg. Martin gjorde også en imponerende figur med utrolig stabil roing sammen med alle han rodde med.

Sånne uttak er brutale, nervepirrende, utrolig slitsomme – spesielt mentalt, men også veldig givende og ikke minst triggende. Kristoffer og jeg var igjennom tilsvarende runde sammen med Svein Urban Ringstad i 2010, 2011 og 2012 og det koster krefter. Man lærer dog mye om seg selv og finner ut at man kan klare utrolig mye.

Selv var jeg syk i 2,5 uke mellom samlingen i Seiser Alm og denne. Så de første øktene ble i singelsculler og relativt rolige. Konklusjonen er at det er slitsomt å være i dårlig form, men det er utrolig deilig når man kjenner at det går fremover. På grunn av at Kristoffer var ute med en lett forkjølelse i to dager, ble det ikke dobbeltscullerroing på oss før lørdag som var. Men dere vet hva de sier, «Den som venter på noe godt…», for det var magisk å sette seg ut i den splitter nye Filippi dobbeltsculleren. Vi fant tonen ganske umiddelbart

Selv kan jeg begynne å kjede meg litt med for mye rolig langkjøring på vannet. Det er superviktig, men ikke alltid like givende. Har rodd bra og vært motivert, men kanskje manglet den ekstra lille gnisten. Det snudde på tirsdag da Kristoffer og jeg kjørte 5×500 meter i racepace. Fy søren så FETT! Jeg bare elsker å ro fort! Det gir et kick uten sidestykke og endorfinrusen man får lyser virkelig opp hverdagen.

Som The Beatles synger(isj) i sangen sin “Let it be”:

“When I find myself in times of trouble, Coach Flodin he said to me, produce some Lactic Acid and let it be”

Kunne ikke sagt eller sunget det bedre selv.

Are Van der Strandli

Fra åpningsregattaen!
Fra åpningsregattaen!

Skriv kommentar