Blogg

Fredrik Hermansens minnefond

IMG_0544

Det hører med til sjeldenhetene at vi har skrevet om noe som ikke handler om roing, trening, svetting under dynen (hvis det er lov å si?), Solo Super eller Justyna Kowalczyk på denne siden.

Noen vil kanskje si at det er sjeldent det har vært skrevet noe her i det hele tatt.

De siste syv månedene er det en helt riktig observasjon.

I den etter-olympiske tåken har ikke oppdateringer på bloggen vært høyest på prioriteringslisten, selv om det burde vært mye høyere enn det har vært. Der legger vi oss helt flate.

Når jeg nå tar bladet fra munnen (heter det det?), så er det imidlertid fordi jeg har lyst å sette fokus på noe helt annet – noe som er litt viktigere.

Havet.

La oss skru tiden tilbake om lag fem måneder.

En meget god venn av meg, Knut Bentzen, inviterte meg på fridykking ved Hafrsfjord utenfor Stavanger. Fem måneder siden – da snakker vi november.

Jeg har aldri fridykket noe mer enn den normale snorkleturen de fleste har hatt i landet Syden, og hadde vel heller ikke sett for meg at debuten skulle komme i november. Kaldt og småsurt var det, men som alle vet, Stavanger er jo Nordens Marbella, så det var virkelig ikke ille.

Fy søren for en opplevelse det var – langt utenfor komfortsonen, but still.

Det begynte direkte dårlig. Men etter hvert klarte jeg å slappe av, og da det ble så gøy at jeg nesten mistet flyet tilbake til Oslo. Så moro ble det! En utrolig befriende følelse.

Som roer tilbringes stort sett tiden over vann. Det er meningen. Det finnes selvfølgelig mindre heldige stunder da man får bruk for svømmeferdighetene sine, men i utgangspunktet har man hodet over vannet –sånn rent fysisk i alle fall. Derfor er jeg veldig takknemlig for introduksjonen. Det gav virkelig mersmak.

Det var imidlertid noe annet Knut introduserte meg for som fanget mest oppmerksomhet.

Fredrik Hermansens Minnefond

For litt over et år siden sto det en artikkel på trykk i VG med tittelen, «i 2050 er det mer plast enn fisk i havet», som omtalte de ekstreme forekomstene av plast som blir dumpet rett i sjøen.

Det var noe som berørte en av Knuts klubbkamerater i fridykkerklubben, en livsglad gutt med navnet Knut Fredrik Hermansen Lea – blant familie og venner kun kjent som Knuffe.

17265266_421773431506757_5071260014814959115_n

Knuffe var tidligere turner, og på landslaget i paintball, i tillegg til være fridykker på høyt nivå. Han var ikke en person som delte alt mulig rart på sosiale medier, men den artikkelen delte han.

Dessverre døde han på tragisk vis i en drukningsulykke i fjor sommer.

Engasjementet hans for havet fortsatte likevel å leve videre, og det er det jeg har lyst å skrive noen linjer om.

Moren tok beslutningen om å opprette et minnefond i hans navn, med nettopp det formålet å sette fokus på forsøplingen av havet, samt få ungdom i aktivitet. To ting jeg ser på som utrolig viktig.

Og ikke minst er det en utrolig fin måte å hedre sønnens minne på.

Sterkt, fint, rørende, modig, raust, tøft.

Alt på en gang.

Fredrik Hermansens minnefond VG

Havet.

“Ka sku vi ha gjort uten havet? Sku vi bært båtan?»

Nordnorsk humor setter gjerne ting veldig på spissen. Så også i dette tilfellet, men likevel er det en stor grad av sannhet i utsagnet.

Havet har bidratt med liv og velstand, blant annet gjennom olje og fisk, Norges to største eksportnæringer.

Til tross for det havet har gitt oss, er vi ikke like finke til å ta vare på det. Forsøpling og utslipp er et stort problem. Et tema det har blitt skrevet mye om i det siste er all plasten som havner i havet.

Store øyer av plast og annet søppel flyter rundt på verdenshavene. Også har vi all den såkalte mikroplasten som blir spist av det vi spiser, og som vi ikke vet konsekvensene av.

Som moren til Knuffe sa da jeg møtte henne i julen.

«Vi har høstet så mye fra havet i dette landet. Nå er det på tide å gi noe tilbake».

Helt enig.

Det er flere prosjekter på gang som har til hensikt å renske opp havet. Dette ønsker minnefondet til Knuffe å støtte.

Havet.

I tillegg til å være en kilde til noe å leve av, er det også en kilde til noe å leve for. En kilde til aktivitet.

Det er noe annet jeg brenner for.

Aktivitet, og spesielt for barn og unge.

Det er som ung at man legger grunnlaget for resten av livet, og da snakker jeg ikke om 02-opptak eller store biceps (selv om fokuset mitt stort sett har ligget på de to tingene, og spesielt den siste. Har riktignok ikke lyktes helt der. Fikk en påminnelse om det senest tirsdag, men nok om det😉).

Jeg snakker om glede, mestring, vennskap, bevegelse, trygghet, utfordringer, inspirasjon og holdninger. Og så mye, mye mer.

Fondets første tildeling av midler fant sted i fjor høst. Blant mottakerne var Sola Brettseilerforening og Rogaland UV-jakt og Fridykkerklubb som trenger midler til å få tak i egnede klubblokaler, samt sammen utrede muligheten til å skape et felles vannsportsenter i Hafrsfjord – stedet der Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.

I fremtiden kan det bli et samlingssted for barn og unge i hele regionen.

Livsglede er stikkordet.

«Fredrik Hermansens Minnefond vil være en langsiktig aktør som hedrer Fredriks minne gjennom å bidra til at andre kan oppdage, oppleve og glede seg over noen av de samme tingene som ga Fredrik så mye livsglede», heter det i en presentasjon av fondet.

På fondets Facebook-sider har Knuffes yngre bror Sindre lagt ut en video fra brødrenes utforsking av fridykkingens magiske undervannsverden.

Den kan ses her.

Are

Jeg er (var) i kjempeform!

Regnet plasker i Oslo-gatene. Sommertempen er på hell. Jaktsesongen har startet for lenge siden og vi nærmer oss oktober – bokstavelig talt med stormskritt. Og da, kjære venner, er det på tide med en liten oppsummering av sesongen, OL og tiden etterpå. Noen vil kanskje si at det er langt på overtid. En OL-sesong somFortsett å lese

Burgasme!

«Unnskyld, kan de si meg hvor Burger Joint ligger?» Undertegnede befant seg midt i tykkeste asfaltjungelen på det nordamerikanske kontinentet, nærmere bestemt i verdens finanshovedstad og desidert kuleste by, New York City. Spørsmålet ble dermed ytret på plettfri «Tasta-engelsk», et språk jeg snakker helt flytende. «X-kjus mi, du ju nåo ver Børger Jåint izz?», spurteFortsett å lese

OL-kvallik og WC2 i Luzern

Da vi ankom Luzern på tirsdag var allerede våre lagkompiser godt inne i siste deler av OL-kvalliken. Den går så fint under navnet ”Regatta of death”. Selv om det er en svært treffende betegnelse, så syntes jeg Are formulerte det bedre med ”regatta of hope” eller ”dreams”. Samma. Vibbene på stadion var virkelig til åFortsett å lese

Litt sånn av og på

Av forskjellige årsaker fikk Are passet sitt påskrevet av påtalemyndighetene etter en tur til Horten med sin avgassgjerrige Volvo V60 med avtakbart hengerfeste. Pålegget om å betale en bot i form av en avgift var eneste avstraffelse, og påførte heldigvis lite smerte. Avtalen med politiet som pågrep ham, var å kjøre avbalansert og pålitelig videreFortsett å lese

Det er fredag, så hva skjera?

Det er definitivt ikke dagen da vi får en fridag eller skal bli «høy». Det vil si, høye på endorfiner skal vi nok bli;) For sånn ca. 20.gang satte vi oss nemlig i dag på rute TP766 til Lisboa for å få litt vann under båtene og syre i lårene. På omtrent en fjerdedel avFortsett å lese

Supersyklusen

Børsen, Olje, valuta, shipping, bolig, kvinner. Mange markeder og andre fenomener har noe til felles. De går i sykluser. Noen er konsistente, mens andre er ekstremt inkonsistente, noe som gjør at det blir vanskelig å observere trender. Det eneste som er sikkert er at det går opp. Og det går ned. Sånn er det medFortsett å lese

Let it Be

Årets første treningsleir med vann under båten er nettopp unnagjort. 10 dager med god trening, gode kolleger, god mat, gode senger, vindforhold som i Rio (skrå motvind) og generelt alt som er godt. Denne treningsleiren var litt spesiell da våre tunge lekekamerater skulle kjøre uttak om plassene i dobbeltsculleren. Deltagerne (ingen uvitende denne gangen) varFortsett å lese

Spiderman!

Does whatever a spider can…. Jeg tror seriøst at jeg har blitt en liten spiderman. Men ikke av sånne årsaker som man kanskje skulle tro når man er freidig nok til å kalle seg selv Spiderman. Jeg kan ikke spinne nett eller gå i taket. Ei heller har jeg en sånn kul drakt, maske ellerFortsett å lese